Blog

Kjøtere i revolusjonens ruiner

  |   Uncategorized

En tilstelning i Galleri Sagene Kunstsmie, 15.11 – 1.12.2024

Med utgangspunkt i musikksjangeren kubansk rumba utforsker tilstelningen sammenhenger mellom musikk, dans, festkultur, improvisasjon, sosiale forhold og politikk på Cuba. Gjennom ulike formidlingsformer som foto, video, intervjuer, samtale, konsert og dans, og der publikum blir invitert til å delta, forsøker tilstelningen å gripe noen av paradoksene på en øy som ligger i ruiner etter 60 år med handelsblokade og konsekvensene av den myteomspunne kubanske revolusjonen. Samtidig er tilstelningen en undersøkelse av ulike kunstneriske praksiser og ser nærmere på hvordan improvisasjon kan være et humanistisk prosjekt.

Deltakere
Bjørn Alterhaug, jazzmusiker og professor emeritus ved Institutt for musikk ved NTNU, Kjetil Klette Bøhler, musikkviter og professor ved Institutt for estetiske fag ved Universitetet i Sørøst-Norge, Arturo Martinez Cabrera (CU/DE), musiker og sanger, Lazaro Oscar Regueiferos Videaud (CU/N), musiker, sanger og danser, Luison Medina Capote (CU/N), musiker og sanger og Maria Vagle, billedkunstner

I «Kjøtere i revolusjonens ruiner» deler et knippe gatehunder fra Havanna sine betraktninger om hvordan leve livet, eller bare overleve i et diktatur, om makt og avmakt, om kunst og politikk, om musikk, fest og beinhard virkelighet. I en tid der demokratiet er truet fra mange kanter, gir de kubanske hundene oss et unikt innblikk i livet i et autoritært samfunn sett fra bakkeplan og viser oss hva vi risikerer å miste.

 

Kulturelle uttrykk og politikk er tett vevet sammen på Cuba, et land med stor materiell fattigdom, og kulturell overflod. Jeg undersøker i hvilken grad demokratiske impulser kan komme til uttrykk i den kubanske musikk- og festkulturen og hvordan en estetisk og ekstatisk erfaring som musikk systematisk brukes av de kubanske myndighetene for å fremme en revolusjonær ideologi, samtidig som musikken og festen også er et sted for nytelse, overskridelse og et gledefylt smutthull fra dagliglivets mangler, frustrasjoner og overgrep.

 

Kubansk rumba er en musikalsk sjanger og en sosial praksis med røtter tilbake til slaveriet, blant annet kjent for sin inkluderende form, og sofistikerte samspill mellom publikum og musikere. Gjennom rytmer, sang og dans, er den en legemliggjørelse av kubansk historie. Rumba er en lystbetont livsstrategi, et kreativt opprør – preget av en utstrakt grad av improvisasjon, og utgjør en aktiv og mangefasettert kanal for kommunikasjon.

 

Rumba, som betyr fest, er en viktig del av mange kubaneres liv, et flerstemt og antihierarkisk kulturuttrykk, et sted mellom teater, poesi, musikk og dans.

 

I prosjektet undersøker jeg hvordan improvisasjon, i utvidet forstand, som et humanistisk prosjekt, basert på praktiske ferdigheter, dyp kunnskap, refleksjon og solidaritet kan være med på å legge forholdene til rette for dialog. Videre ser jeg nærmere på ulike ytringsformer som intervjuet, samtalen, konserten, danseklassen og festen, og hva deltagelse kan bety i kunstneriske og sosiale praksiser.