About This Project

VELKOMMEN TIL ÅPNING MED RUMBA, FREDAG 15.11 kl.18
Med innføring i dansestilen kubansk rumba – åpent for alle

 

Program

Søndag 24.11 og 1.12, kl. 15 – 16, Innføring i kubansk rumba med Lazaro Oscar Regueiferos Videaud

 

Lørdag 30.11, kl. 15, Musikkens flerstemte kraft – en samtale med Bjørn Alterhaug, Kjetil Klette Bøhler, og Maria Vagle

 

Lørdag 30.11, kl. 17, Konsert med rumba med Arturo Martinez Cabrera (CU/DE), Rómulo Galiano Salgado (CO/N), Lazaro Oscar Regueiferos Videaud (CU/N) og Luison Medina Capote (CU/N)

 

Åpent, torsd/fred kl.16-18 // lørd/sønd kl.12-16

Dokumentasjon fra tilstelningen Kjøtere i revolusjonens ruiner

Sosiale uttrykksformer

I løpet av knappe tre uker ble tilstelningen Kjøtere i revolusjonens ruiner arrangert i Galleri Sagene Kunstsmie. Prosjektet har foruten en tradisjonell utstilling vært en utprøving av sosiale uttrykksformer som konserten, festen, samtalen, intervjuet og danseklassen.

 

Jeg ønsker å se nærmere på ulike møteplasser og legge til rette for mulige møter, samtaler og oppmuntre til improvisasjon, dialog og deltakelse. Dette som en motvekt til den utbredte polariseringen som finner sted både i sosiale medier og i deler av den offentlige samtalen. Dansen og musikken er et sted for avkobling, nytelse, lek og glede, og kan, i det minste i korte øyeblikk, bidra til å minske ensomhet, sosiale spenninger, hierarkier og motsetninger. Det kan være en invitasjon til en samtale eller en spire til nye erkjennelser og endringer i så vel demokratiske som autoritære samfunn.

Konserten – Festen

Samtalen

Utstillingen

Dansetimen

Dans, frihet og kontroll
På alle kontinenter finner man prehistoriske avbildninger av mennesker i dans. Dans har vært menneskets tidligste form for kommunikasjon. Blant antropologer er det vanlig å tenke at dansen, med sin overlegne emosjonelle karakter, har hatt som funksjon å oppmuntre mennesker til å leve sammen i større grupper, noe som var viktig for å kunne forsvare seg. Kroppens bevegelser til rytmer kunne gi en intens nytelse og være med på å overvinne frykt og knytte mennesker sammen på et dypere nivå enn det man fikk til med språket.

 

Tradisjonelle fester og ekstatiske ritualer har gjennom historien hatt en utjevnende effekt gjennom måten de oppløser rang og andre former for sosiale forskjeller på. Dette har virket truende på makthavere og den rådende orden. Slaveeiere i USA og Karibien levde i frykt for at slavene skulle gjøre opprør, slik de hadde gjort på Haiti i 1791. Trommene ble brukt som et kodet språk der betydningen var skjult for slaveeierne. Men i motsetning til i USA, der trommene ble forbudt, fikk slavene på Cuba lov til å praktisere sin musikalske kultur. Noe som har gjort at kubansk musikk i dag har en svært sterk forbindelse til sin afrikanske rytmiske røtter.

 

Etter revolusjonen på Cuba har dans og musikk blitt brukt systematisk for å bygge nasjonal identitet og skape entusiasme omkring revolusjonsprosjektet. På politiske møter, på idrettsarrangement og på store politiske manifestasjoner er dans og musikk tydelig til stede. Slik har myndighetene bevisst knyttet nytelsen, lysten og gleden, som oppstår i forbindelse med musikken og dansen, til et politisk og nasjonalistisk prosjekt der festen blir et attraktivt og samlende innslag i politiske arrangementer som oftest er obligatoriske.

Arturo Martinez Cabrera improviserer dans i flamenco-rumba-stil
Fra konserten
Rumba fra El Bataso i Havanna, video laget til utstillingen
Par danser yambú på el Bataso i Havanna
Rå Rumba, en del av utstillingen

Biografier alle deltagere

Bjørn Alterhaug
Bjørn Alterhaug er musiker og professor emeritus ved Institutt for musikk ved NTNU.
Han er fortsatt aktiv som jazzmusiker, komponist og skribent.
Han var ansatt ved Universitetet i Trondheim fra 1972 og underviste i Bach-harmoni, arrangering, jazzhistorie, musikk, globalisering, og improvisasjon. Vesentlig gjennom hele karrieren som akademiker og musiker har vært å undersøke og forstå improvisasjon som en viktig del av menneskelig kommunikasjon.
For Alterhaug er improvisasjon ikke bare begrenset til musikktradisjoner, men også et humanistisk prosjekt: sansebasert, åpent for alle, internalisert erfaring, refleksjon og solidaritet. Improvisasjon kan være en stor ressurs i forsøk på å legge forholdene til rette for dialog/kommunikasjon i ulike samfunn.
Han har spilt med en rekke betydningsfulle ensembler og prosjekter, som Søyr, Bjørn Johansen/Egil Kapstad kvartett, Siri’s Svale Band, Lee Konitz, Warne Marsh, Chet Baker, John Pål Inderberg, Karin Krog, Joe Henderson og Bobo Stenson.

 

Lenke til intervju med Bjørn Alterhaug i Forskerforum >>

 

Kjetil Klette Bøhler
Professor ved Institutt for estetiske fag ved Universitetet i Sørøst-Norge og musiker.
Klette-Bøhler har MA (2008) og PhD (2013) i tverrfaglig musikkvitenskap fra universitetet i Oslo. Han er musikkviter, med komplementær kompetanse i sosiologi og antropologi. Hans forskningsfokus er forholdet mellom det estetiske og det politiske, særlig knyttet til musikk og politikk med spesiell vekt på Cuba og Brasil. Kjetil Klette-Bøhler har også jobbet med jazzforskning, med særlig vekt på groove og rytme-strukturer i afro-cubansk jazz og beslektede stiler som kubansk timba.
Han har vært gjesteforsker ved ulike universitet i USA og Latin-Amerika og har mottatt flere stipend. Han er en aktiv forskningsformidler i media.

 

Lenke til teksten Musikkens politiske kraft i det revolusjonære Cuba >>

 

Arturo Martinez Cabrera (musiker, sanger) CU/DE
Arturo Martinez Cabrera er fra Cuba og en av hovedpersonene i det anerkjente rumbabandet «Clave y Guaguanco», som mottok en latinsk Grammy for medvirkning på albumet «La Rumba Soy Yo». Han har bodd og arbeidet i flere europeiske land og bor nå i Hamburg. Han er en ettertraktet foreleser i afro-cubansk musikk og forsanger og perkusjonist i latinske jazzband som «Delirio Habanero», «Raizamusic» og «Oro Negro». Siden 2010 har han vært musikalsk leder for den årlige afro-cubanske Guaguanco-festivalen i Barcelona. Arturo er uten tvil en av de største afro-cubanske musikerne i verden. Et helt spesielt høydepunkt!

 

Luisón Medina Capote (musiker, sanger) CU/NO
Luisón er perkusjonist, sanger og komponist fra Cuba. Hovedinstrument er latin perkusjon og vokal innenfor latin og jazz-sjangeren. Luison bor i Oslo. Her har han blant annet spilt med sitt eget band, Luison Y Cuba, La Descarga, Ellayali, Frode Alnæs, Knut Kristiansen og har mange opptredener bak seg på festivaler rundt om i inn og utland. Han turnerer jevnlig med Rikskonsertene som han har jobbet med de siste 20 årene. Unge og voksne landet rundt har fått oppleve denne karismatiske musikeren gjennom hans utstrakte reisevirksomhet.

 

Lazaro Oscar Regueiferos Videaud (musiker, sanger danser) CU/NO
Oscar er musiker, sanger og danser fra Havanna og har bodd i Norge i tjue år. På Cuba spilte han fast på flere ulike spillesteder i Havanna med forskjellige grupper, innen sjangeren kubansk rumba. Han spilte, sang og danset med grupper som Iroso Obbá, Rumba Eriera og Rumba Chá, og spilte inn CD med Rumba Eriera.

I Norge har han jevnlig spilt med mange ulike grupper innen latinsjangeren og blant annet deltatt på Latinfestivalen i Trondheim flere ganger, der han har danset og sunget sammen med Yoruba Andabo, holdt konsert i Operaen, vært rytmisk arrangør for, og spilt med Storbandet Stua 17 og undervist i dans for voksne, barn og unge. Oscar jobber også som performance-artist og billedkunstner.

 

Maria Vagle (Billedkunstner)
Maria Vagle er utdannet arkitekt og selvlært som billedkunstner. Hun har mer enn tjue års tilknytning til Cuba og det kubanske rumbamiljøet i Havanna og har blant annet laget ulike prosjekter om Cuba og kubansk rumba. Med kritisk og humoristisk refleksjon knyttet til maktens og avmaktens mange ulike manifestasjoner, undersøker hun underliggende strukturer og gester i små og større fenomener. Hun ser nærmere på de politiske og ideologiske fortellingene vi omgis av og hvordan disse får betydning for hvilke stemmer som blir hørt og hvilke historier som blir fortalt; de ofte flytende grensene mellom fiksjon og virkelighet og betydningen av kunst og kunstpraksis som en nødvendig og særegen metode til å reflektere over aktuelle problemstillinger.

Hvis du vil se og høre mer rumba:

Klassikere

Clave y Guáguánco, Maileo, La rumba soy yo

Yoruba Andabo, El breve espacio
Los Muñequitos de Matanzas

Nykommere
Rumba All Stars, Ta José

Historisk
Historisk rumba fra filmen Nosotros la música, av Rogelio Paris, fra 1964 med Celeste Mendoza og Carlos Embale

Fra en privat musikkskole for barn
Echu Alabbony – Babalu Aye en la Calle de Juanelo, Havana 2007

Hjemme- og gaterumba
Rumba hjemme hos  Amado de Jesús Dedeu Hernández

med Inés Carbonell, Dainy Grisel Cárdenas, Miguel Chappottín, Lázaro Rizo, Guillermo Triana, Juan de Dios, Raúl Gonzáles Brito «Laly», Amado de Jesús Dedeu García «Amadito», Havanna 2009