Maria liker å kalle seg selv for heks, men var i hele sitt yrkesaktive liv bibliotekar, nå er hun pensjonert fra bibliotekarjobben og skriver bok om religionen Palo, en religion med røtter i Kongo. Hun har arbeidet med den i ti år. Når hun snakker om boken kaller hun seg selv for forsker. Maria beveger seg utvungent mellom ulike roller, hun befinner seg på en scene, og huset hennes er scenen. Alle som kommer på besøk er hennes publikum. Hun veksler mellom å være skuespiller og iscenesetter. Jeg vet ikke hvilken rolle hun har tiltenkt meg, men hun har startet spillet og gleder seg over det.
Maria kjenner reglene og hun kan språket. Hun vet at dette er et sted der drømmer, hallusinasjoner og religiøs ekstase er likeverdig med det vi kaller realiteter, og hun manøvrer uanstrengt mellom de forskjellige betydningslagene. I tillegg kan hun av mangel på avkobling dikte seg selv, gjestene og gjerne meg inn og ut av ulike såpeserier som er hennes høyst elskede virkelighetsflukt.
Spindelvevsmykt blir man trukket inn i og forhekset av denne merkelige sammenblandingen av betydninger. Jeg er en ufrivillig observatør eller en uvitende aktør som verken kjenner de sosiale kodene eller språket, og i luften mellom oss flagrer forfedrenes ånder, skytsengler, guder og halvguder av underlig opphav og i fantastiske skikkelser. Nesten umerkelig fletter de oss inn og ut i sin egen forheksede vev.
Jeg er nysgjerrig på Maria og hun på meg. Vi lurer på hverandres motiver for vår felles interesse. For å forenkle forholdet mitt til omgivelsene og spesielt til Maria velger jeg å ikke presentere meg som kunstner eller mine vage kunstneriske planer, men utgir meg i stedet for å være en forsker, en slags antropolog, noe som passer Maria godt. Jeg skal forske på sammenhenger mellom de afrocubanske religionene og dans. Et sted mellom ånd og kropp.
Om kveldene sitter vi ved det store bordet i Marias spisestue. Maria liker å snakke. Hun snakker om sin religion om magi om heksekunst og trolldom. Jeg hører på henne. Maria forteller om sine døde forfedre. Om åndene som vandrer inn og ut av menneskenes verden. Det finnes ikke noe klart skille mellom dem og oss. Forfedrene lever blant oss og må hedres, konsulteres og ofres til.