Marias hus

Marias hus handler om en reise til  Havanna og om mitt møte med Maria noe som resulterte i at jeg ble boende i hennes hus i nesten 4 måneder. Prosjektet tar for seg møtet med en bemerkelsesverdig og annerledes kultur og med heksa Maria som hun selv likte å kalle seg. Jeg undersøker grensene mellom fiksjon og fakta, kunst og dokumentar og ser nærmere på hvordan man bruker virkelige modeller i et kunstprosjekt.

For å overleve i Marias hus forsøkte jeg  å gjøre henne til objekt for et vagt kunstprosjekt, noe hun var velvillig innstilt til. I første etasje regjerte Maria i all sin fryktinngytende og forvirrende velde, mens jeg var henvist til min nevrotiske katalogiseringsiver og mitt forståelsesvanvidd i 2. etasje. Maria unndro seg alle kategoriseringsforsøk.

Oppholdet i Marias hus har resultert i flere arbeider, som for eksempel Ekstratur og Måleren. I Ekstratur inviterte jeg publikum hjem til min egen leilighet for å møte Maria i form av videoer vist på monitorer og projisert på vegger i alle rom. Slik ønsket jeg å la publikum tre inn i den samme rollen som jeg hadde hatt i Marias hus, der de ufrivillig ble gjort til kikkere, mens jeg selv fikk Marias rolle som den som ble utsatt for de andres blikk.

Hvordan kan vi med vårt språk best forstå og håndtere møtet med en annerledes kultur? Det er lett å ty til klisjeer om det eksotiske og det fremmedartede. Kan man gjennom språket yte en annen kultur den fulle rettferdighet?

I følge Roland Barthes bruker vi språket for å fjerne noe av det som gjør oss behagelig utrygge i møtet med en annen kultur. Språket kan forsikre og trøste oss, men ved å vikle verden inn i ord har vi også muligheten til å pasifiseres og fremmedgjøres slik at vi vi aldri får grep om og kan forstå det egentlige. Slik hindres vi i muligheten til å praktisere det å la vår eksistens smelte sammen med omgivelsene.I møtet med det som er annerledes gis vi nettopp en mulighet til å eksistere, oppleve noe direkte og med vår egen kropp merke det fremmede og delta aktivt i den andres kultur. Vi må slippe taket i våre vestlige kritisk-logiske innvendinger. Handler interessen for det som er forskjellig fra oss selv i bunn og grunn om angsten for å bli fremmede for oss selv?

Forutsetningene for å forstå finnes i å oppgi plikten til å tale, i en ærbødig gest, i et ja til verden, i en dans, i et utbrudd!

SCENE 1  I MARIAS HALL – Maria presenterer seg

Første gangen jeg møtte Maria presenterte hun seg som feite Maria, heksa. Hun er en hvit overklassekvinne i 60-års alderen som i revolusjonsåret 1959 valgte kjærligheten framfor familien som flyktet fra Cuba. Hun giftet seg med en revolusjonær, en kommunist og fikk fortsette å bo i familiens patrisiervilla. Hun representerer både det førrevolusjonære og det revolusjonære Cuba. Maria er pensjonist, men har jobbet som bibliotekar og har skrevet flere bøker om de fargedes religion og kultur.

SCENE 2  I MARIAS SPISESTUE – Maria viser fram sine religiøse objekter

Religionene Santeria og Palo med røtter i Vest-Afrika er uløselig knyttet til de fleste Cubaneres daglige liv. Som tenåring ble Maria innviet i religionen Palo, en parallell til Haitiansk Voodoo. Maria praktiserer sin religion med lidenskap. I Palo  brukes svart magi for å kontrollere vesentlige aspekter ved dagliglivet, som i kjærlighetsforhold, arbeid og pengesaker. Den brukes også til å få kontroll over sine fiender.

SCENE 3  I MARIAS STUE –  Maria trener

Maria levde et liv som familien hennes alltid hadde gjort, mer privilegert enn de fleste. Maria har en hel stab av ansatte, hjelpere og forretningsforbindelser, som hun knytter til seg i løsere eller fastere grad. Hennes nærmeste betrodde Silvia, er Marias personlige trener, vaskehjelp og venn.

SCENE 4  I MARIAS HALL –  Maria og videoselgeren

I hallen kommer alle innom, venner og bekjente, alle som skal selge eller reparere noe. De hun ikke stoler på henviser hun til terrassen utenfor inngangen. Det er sjelden noen bor så flott som Maria, derfor har hun solide låser på dørene og gitter foran vinduene.

SCENE 5  I MARIAS SPISESTUE – Maria steller håret

Maria var nylig blitt enke da jeg flyttet inn til henne og hadde i perioder intens kjærlighetssorg. Da kledte hun seg i sin fineste stas og gikk ut å spiste på en liten restaurant i nærhetene med venninnen Silvia.

SCENE 6  PÅ MITT KJØKKEN I 2. ETASJE – Maria snakker om hevn og religion

I den ubegripelige verden jeg befant meg i ble Marias hus et slags forunderlig paradis, der jeg levde som en forhekset til den dagen en kubansk venn av meg fornærmet Maria og religionen hennes på terskelen til hennes hjem og hun kastet meg ut.

Her forteller Maria om hva som hendte og om hvordan hun skal ta en fryktelig hevn over min venn. Hvordan hun ved hjelp av ulike magiske ritualer kan holde sine fiender i sjakk ved å sperre dem inne i sin Ganga, en slags magisk gryte av jern, til ofrene blir syke eller annen ulykke rammer dem.

SCENE 7  På terskelen til Marias soverom

Å leve så tett på Marias dagligliv innebar også at jeg kom ufrivillig tett innpå hennes private og intime liv. Hvor gikk grensen for hva jeg ønsket eller tålte å se og høre? Hvor langt var jeg villig til å gå for å få til fine eller oppsiktsvekkende bilder, skulle jeg som Silvia spør; filme Maria mens hun bader, eller filme Maria mens hun sov?

Var det nysgjerrighet, kikking eller sladring? Hvor gikk grensen mellom bruk og misbruk av en annens tillit? Å filme Maria ble en overlevelsesstrategi, en måte å skape en distanse til noe som ble altfor nært. Maria sa ja til å bli filmet.

SCENE 8  I MARIAS SPISESTUE –  Maria innvies i Kinderegg-religionen

Etter at jeg hadde flyttet ut fra Marias hus dro jeg tilbake på besøk og innviet henne i Kinderegg-religionen.

-Tenk på noe du ønsker deg.
-Skaff deg et kinderegg, spør feks en turist.
-Åpne egget.
-Spis sjokoladeegget.
-Les bruksanvisningen nøye.
-Sett sammen innholdet.
-Kjenn etter hva innholdet i egget ditt betyr for deg.
-Tro på det og ønsket ditt vil gå i oppfyllelse.