SMALLwords

SMALLwords – et prosjekt om kulturell utveksling.

Smallwords er fortellingen om et møte som fant sted i Havanna i løpet av noen uker i januar 2001, mellom Iroso Obbá, et kubansk rumbaorkester og en gruppe norske kunstnere, og om det som senere skjedde da vi ønsket å invitere dem til Oslo for spillejobb og for å lage et felles kunstprosjekt ombord i Innvik.

Det har vært en undersøkelse av det å forflytte et smalt, lokalt kunstuttrykk som den kubanske rumbaen fra sin særegne og naturlige sammenheng til andre geografiske og sosiale steder, og å se den i nye kulturelle og kunstneriske kontekster.

I deres verden møtte vi et overveldende kulturelt mangfold, stor materiell fattigdom og en velutviklet evne til å finne kreative løsninger på alle dagligdagse hindringer. Et utdatert politisk system hinsides resten av verdens markedsliberalisme  der magi, gamle myter og moderne såpeserier dannet et samfunn så skjellsettende forskjellig fra noe annet vi tidligere hadde opplevet. Det var en fysisk og sanselig kultur der musikk, dans, og religion var nøye flettet inn i hverdagen.

Sentralt i det daglige livet på Cuba er Santería – en synkretistisk religion, en sammenblanding av vestafrikanske naturreligioner og katolisisme som til tross for at den hadde vært forbudt i nesten 40 år gjennomsyret alle lag av samfunnet, både det verdslige, det politiske det kulturelle livet, og ikke minst i musikken og dansen. Kort fortalt kunne de afrikanske slavene på sukkerørs-plantasjene bevare og praktisere sin religion som var forbudt, ved å skjule sine guder bak de katolske helgenene. Slik så det ut som om de deltok i feiringen av den katolske kirken sine høytider og helgener, mens de i realiteten feiret sine egne guder.

Arbeidet resulterte i en rekke aktiviteter, som en kortfilm, ulike musikalske performancer, spørreundersøkelse og videointervjuer med deltagerene i Iroso Obba, og en blogg. >>link til SMALLwords

Utdrag fra bloggen.

Januar 2001, Cuba, Vi møter Iroso Obbá, et rumba-orkester bestående av 15 musikere, sangere og dansere og velger oss Elegguá som prosjektets beskytter.

Av alle guder, helgener og skytsengler i dette overveldende gudepanteon tok vi umiddelbart Elegguá som prosjektets åndelige veiviser og beskytter. Han gjemmer seg bak den katolske helgenen St.Antonius av Padua som bla er de fattige, undertrykte og de reisendes gud. Han kan åpne eller lukke veier. Han er den evige vandrer, beveger seg med kvikksølvets hastighet og dukker alltid opp når man minst venter det. Elegguá er utenfor godt og ondt. Han er den personifiserte rettferdigheten og dømmer og belønner med perfekt sinnslikevekt. Elegguá symboliserer det å ta sjanser, muligheter og det uventede.

April 2001, Cuba, møte med Subdireccion del Arte, det kulturelle byråkratiet  på Cuba.

Møte med subdireccion del arte, et nedstøvet kontor temmelig langt nede i det  kulturelle hierarkiet, der vi forstår at kulturell utveksling er dyrt, og at utreiseklarering av kubanske musikere er tidkrevende og meget innfløkt. Essensen er likevel enkel. Vi får en musiker, de får penger (til Fidel), samt en gave (til dem selv), slik at saken møter mindre friksjon på sin vei gjennom systemet.

Juli – oktober 2001, Oslo, Videoproduksjon og impressariovirksomhet.

Vi lager kortfilmen Rå Rumba og forsøker å selge inn Iroso Obbá til ulike musikk og litteraturfestivaler i Norge. Vi innleder samtaler med kulturrådet som anbefaler oss å ta kontakt med Rikskonsertene, som knapt nok har hørt om fenomenet kubansk rumba, og med UD. I løpet av september og oktober sender vi ut søknader med kopi av filmen til mere enn 25 festivaler i hele Norge.

September og oktober 2001, Oslo, Pengeinnsanking og kobleri.

Vi prøver å lage koblinger mellom et utall ulike samarbeidspartnere som Film fra sør, Verden i Norden, Du store verden, Innvik, CAK, Samspill, offentlige instanser som Riksutstillinger, kulturrådet, UD, NORAD, etc, etc, for å få de nødvendige inntekter og lager like mange budsjetter. Vi tenker kombinasjoner av inntektskilder, at Iroso Obbá foruten å holde konserter kan undervise på folkehøyskoler.

September 2001, Fredrikstad,  døråpner nr.1, minglemøte med celebre gjester i Fredrikstad kino.

Vi blir invitert til minglemøte i Fredrikstad kino av kinosjefen og ser hvordan man kan sanke inn penger når man er kinosjef, venn med ordføreren og har næringslivet på sin side. Der glitrer lokalprominente personer om kapp med Charge de affaires ved Cubas ambassade i Oslo. Han kan bekrefte hvilken utmerkede smidiggjørende virkning dette har for å åpne dører hos byråkratene i Havanna.

Kinosjefens arbeid med å samle inn brukte datamaskiner og sende dem i containere til Cuba gjør ytterligere susen. Vi blir nedstemte av dette misforholdet mellom eksport av varer og import av musikere, og tenker med bekymring på hva de må ha i bytte for å få et orkester bestående av 15 personer til Norge.

Aftenens kulturelle innslag; et par kubanske artister innvitert av kinosjefen med støtte fra næringslivet kommer noe i skyggen av en spesialutsendt medarbeider fra romfabrikken Havana Club som høylydt mikser mojitos til eliten av Fredrikstads kultur og næringsliv.

Oktober 2001, Oslo, dørene lukker seg nr.1, for lav kjendisfaktor.

Etter å ha mottatt avslag på alle våre søknader må vi bare innse at uttrykket er for sært, at kjendisfaktoren er for lav og at vi ikke har hverken kulturpersonligheter, ordførere eller næringsliv i ryggen. Til tross for nedslående resultater feirer vi 4 måneders hardt arbeide på kafé, med høytidelig åpning av kinderegg. Trine får en melkeku og jeg en sporhund. Det bør være den ideelle kombinasjon.

Oktober 2001, Oslo, Forvandling nr.1, SMALLwords, fra impressario til kurator.

Vi går fra impressariovirksomhet til kuratorvirksomhet, og ser for oss Iroso Obbá som et performanceorkester som vi vil forsøke å sette inn i en større kunstsammenheng. Vi vil lage et storstilt kunstprosjekt om rytme og kommunikasjon på den gamle ferga Innvik, der planen er at de vil delta som et performanceorkester. Vi ønsker å transformere Innvik til en stor rytmisk organisme med installasjoner utført av ulike kunstnere i mange av båtens mindre brukte rom, feks i en trappegang, et maskinrom , eller et lagerrom.

Desember 2001, Havanna, dørene lukker seg 2, møte med den mektige Misas.

Møter den myteomspunnete, mektige Midas sin assistent og det blir raskt bragt på det rene at alle veier for å få Iroso Obbá til Europa går gjennom Misas, at de ikke er organisert i et seriøst nok forbund, og at deres representasjonsverdi er heller lav. De representerer en del av den kubanske musikkulturen som ikke har spesielt høy prestisje.

Januar-februar 2002, Havanna og Oslo, Lobbyvirksomhet og nettverksbygging.

Lobbying og nettverksbygging i Havanna i forbindelse med internasjonal bokmesse i Havanna. UD, representanter for kulturdepartementet og kulturrådet, norske forfattere og journalister stiller mannsterkt til bacalaofest i det sagnomsuste Hotel Nacional. For ytterligere å understreke det norske har de invitert Thor Heyerdahl. Han sitter utstilt ved siden av en liten modell av en sivflåte.

Vi lager lobby-rumba med visning av kortfilmen Rå Rumba på Cabaret Karachi for celebre ambassade- og kulturgjester.

Mai 2002, Oslo, Vi får penger fra Fond for lyd og bilde til prosjektet.

.

Mai 2002, Oslo, Forvandling 2, «Transnation» – vi tyr til tvilsomme metoder.

Vi tyr nå til heller tvilsomme løsninger for å formidle rumbaen og Iroso Obbás ville spilleglede til et ikke kubansk publikum og sender inn en søknad om å lage en utsmykning på et cruiseskip. Vi vil bruke filmen vår og dem som performancegruppe, der de opptrer i lystskipets buk og helt sikkert vil vekke en mengde ubehagelige assosiasjoner, og der de muligvis vil bli gjort til rent kuriøse underholdningsobjekter, som vil gi passasjerene ombord en opplevelse de aldri ville ha kommet i nærheten av.

Juni 2002, Oslo, Kulturrådets leder innviterer på lunsj og vi lærer om multinasjonale kunstnettverk.

Vår intensive lobbyvirksomhet gjør at vi blir invitert på lunsj av selveste kulturrådets leder og blir fortalt historien om et gedigent kunstnettverksprosjekt, «Ouverture», finansiert av pengesterke «entrepenører». Kunstnere fra ulike byer i verden skal delta. Uklart hvordan de velger byene, men det har noe med vann å gjøre. Tildeling av midler foregår etter namedropping-prinsippet og nettverkstilhørighet.

Et omfattende multinasjonalt kunstnettverk bestående av kunstkritikere, kuratorer og noen alibi-kunstnere, blir støttet av store internasjonale banker som feks Banco de Espiritu do Brasil og av europeisk næringsliv i byer som profilerer seg i forhold til temaet vann og som ser et inntjeningspotensiale i form av økt turisme. Det blir dyrt. Det blir ikke så mye kunst av det, men det er veldig moderne og ikke minst kult, får vi høre. Vi er ferdige å spise så vi setter heldigvis ikke maten i vrangstrupen, men måltidet får en merkelig ettersmak.

November 2002, Oslo, Forvandling 3 Cabaret Karachi. Tilbake til selve møtet – et kulturelt krasj.

Vi vil tilbake til selv møtet med Iroso Obbá. Vi vil ikke gjøre dem til sære objekter for en undersøkelse, men istedet undersøke selve møtet. Vi vil lage en fest, en cabaret sammen med dem og reise rundt til små norske tettsteder som et slags middelaldersk gjøgleropptog. Vi vil dra på en improvisert turné, finne spillesteder på veien, lage reklameplakater for et felles produkt, og lage fester sammen med dem og mennesker vi møter underveis. Sirkus! Kulturelt sjokk!

Mars 2003, Havanna, intervjuer med Iroso Obbá i callejon de Hamel.

Vi tar initiativet til et spill, en lek der ingen av partene kjenner reglene på forhånd slik at begge parter både Iroso Obbá og vi vil være med på å utforme felles regler. Derfor lager vi et spørreskjema som et første innspill.

November 2003, Elverum

Vi snakker med vårt nettverk i Elverum om muligheten for å lage noe med Iroso Obbá der. Det blir en rumba – en danseperformance og en elg-tango.

April 2004, Oslo, Forvandling 4, Smutthullet.

Vi greier ikke helt å slippe taket i drømmen om å dele våre opplevelser og erfaringer med Iroso Obbá og deres energifylte rytmer og forføreriske dans i grenselandet mellom musikk, performance og billedkunst, så vi møtes nok en gang for å se om vi kan blåse liv i prosjektet.

Vi snakker om musikken som et smutthull, et lovløst sted, ingens sted og alles mulighet. Et sted for drømmer og grenseoverskridelser, langt utenfor allfarvei og bortenfor nettverksbygging. En allestedsnærværende kommunikasjon. Å skifte rytme, improvisere, slippe taket. Den rytmiske utfoldelsen som lov og samtidig rytmen som en mulighet til å bryte loven til å sprenge makten. I smutthullet finnes drømmene, arbeidet og muligens finnes det en øy der.

Januar 2005, Oslo

Vi  velger å avslutte prosjektet, men blir enige om å rekonstruerer hendelsesforløpet og presentere det i en blog.

Mai 2005, Oslo, Blogen ble ferdig i mai.

Etter flere år med iherdig innsats måtte vi motvillig gi opp drømmen om å få Iroso Obbá til Norge. Ideen om prosjektet lever derimot videre i deres musikk og opptredener overalt hvor i verden de befinner seg. Mange av av gruppas medlemmer har flyttet til ulike land i Europa der de fleste fortsetter å spille og spre sin rytmiske energi og intense danseglede.